stoltmammatiltre |@stoltmamma_til_tre

Nederlag ,sorg og smerte

  • 10.03.2017 - 13:43

Jeg innrømmer at det ikke er særlig mange blogger som jeg leser, men selvsagt har jeg noen favoritter. Men den siste uken har jeg prøvd å gjøre meg litt kjent med flere av disse "store" bloggerene , og det er en ting som gjenspeiler seg som jeg lurer litt på og håper å få litt svar på.... 

Hvorfor er det slik at de med flest lesere deler 80 % med negativitet ? det er gjerne om seg selv og sine, men er det slik at vi er så opptatt av oss selv at vi nyter å lese om andres elendighet? 

Det er to som utpeker seg veldig og er mine favoritter , dette er blogger som skriver om helt vanlig daglige ting som skjer oss "vanlig" dødelige. disse to favorittene er "pappahjerte" og "konatil" har dere ikke tittet innom anbefales det på det sterkeste, her får du deg en god latter og et innsyn i en usminket hverdag.

 

Men tilbake til spørsmålet, hvorfor liker vi så godt andres nederlag, sorg og smerte?

er det for å heves oss selv? 

Jeg kjenner jeg blir litt provosert......

Jeg skulle gjerne hatt mange mange flere lesere og hadde sikkert klart det raskt om jeg skulle begynne å dele alt om livet mitt,men ønsker jeg det??? Nei, noe får da være en privat sak så får heller bloggen bruke litt lenger tid på å bygge seg opp.

 

Men er det slik at vi føler oss bedre når noen krangler, mister noen, skilles, ikke får til målet sitt .... osv ?  Hva er det dere lesere ønsker å lese?  Håper virkelig å få noen tilbakemeldinger, for dette lurer jeg på :-)

 

Ingen ting er umulig, det umulige tar bare litt lenger tid...

  • 07.03.2017 - 20:37
Dette er hva jeg er: 

"hestemamma" 

"håndballmamma"

"guttemamma"

"jentemamma" 

"stoltmamma" 

"mamma til tre" 

"verdens beste mamma "

"verdens verste mamma"

"min mamma "

"kosemamma"

"streng mamma" 

"snill mamma"

"sur mamma"

"gla mamma"

"morsom mamma"

"dum mamma" 

"mamma"

Ja listen er lang, men ved et raskt blikk er det flest positive og tenker at det er jo et godt tegn...

Det å være mamma er nemlig ikke bare bare, det er mye som følger med barnet når det det kommer ut å møter verden for første gang, og det på både godt og vondt.

For med morkaken følger det med:

- dårlig samvittighet 

- redsel,  man ikke viste fantes

- lite søvn 

- Bekymringer 

- oppfølging 

- tårer for det minste 

- en stolthet så stor som fjell 

- ubetinget kjærlighet

- spørsmål som til tider er umulig å besvare 

- følelse av å ikke strekke til

- harde avgjørelser

- oppdragelse

og så veldig mye mer, og det er så fantastisk at vi alle er ( med noen unntak dessverre) født med et helt spekter av følelser som skal hjelpe oss på veien som foreldre.



I går delte jeg skryte video av Leah som scoret mål på hånballkampen og hvor utrolig stolt jeg er av henne, men jeg har enda ei super jente på snart 15 år som er mammas øyensten og som jeg er så over alt stolt av. Dette er hestejenta til mamma, som er så uredd der hun håndterer dette store dyret, hun er så flink og selvsikker på det hun driver med, og det er ikke vanskelig å se at hun og hesten Pialotta har bundet et sterkt bånd. Dette er en hest med noen utfordringer, måten Sandra håndterer dette på er bare helt utrolig, jeg er den første til å ta av meg hatten for denne viljen hun har vist med dette dyret. Dette er ingen A4 hest som det bare er å sale på å ri ut på tur med, her er det aktiv trening mandag som søndag, det går så svetten renner både på hest og rytter. 

Sandra har den siste tiden vist for meg at om det er noe du vill nok så klarer man det. Tross at hun har hatt det ekstra vanskelig det siste 1/2 året har hesten gjort henne sterkere og hun beviser stadig at det nytter å  ikke gi seg, selv om ikke alt går på skinner er det allikevel oppmuntrende og motiverende at noe av det du faktisk prøver på gir gode resultater.



Og med dette kommer alle disse tingene inn, når jeg på sidelinjen skal holde henne oppe , med alle punktene og oppgavene som fulgte med den dagen hun ble født.

Så kjære alle mammaér og pappaér vi gjør en fenomenal jobb, vi legger et grunnlag i barna våre, ved støtte, oppdragelse, tilstedeværelse og oppfølging. Ingen har noen sinne sagt at det er lett, men vi klarer det allikevel. 



"ingen ting er umulig , det umulige tar bare litt lenger tid..." 
stoltmammatiltre

Mitt navn er Ann Helen og jeg bor i Kodal som er ett lite tettsted i Vestfold fylke. Her vill du kunne lese om mitt liv som trebarns mor i vår lille verden For samarbeid eller spm ta kontakt pr Mail: stoltmammatiltre@gmail.com eller Instagram: @stoltmamma_til_tre

  • Følg bloggen:
  • Blogg.no
  • Facebook
  • Instagram
  • Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no